Forskning styrker blekebestanden i Byglandsfjorden

- Vi ser at det å legge ut gytegrus har gitt resultater. Tidligere ble det satt ut yngel for å holde liv i bleka i Byglandsfjorden, men det er ikke gjort siden 2012, sier Bjørn T. Barlaup, forskningsleder i Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiskei Norwegian Research Centre (NORCE).

Han leder Blekeprosjektet (se fakta) hvor hovedmålet er at innen 2030 skal blekebestanden være livskraftig og selvreproduserende.

I tillegg til de 30 tonnene grus som ble lagt ut fra Senumsbroa ved Vassenden i Byglandsfjord, skal store grusvoller lagt opp som følge av tidligere kanalisering på 1950-tallet tilbakeføres til elveløpet. Det vil øke gytearealet og skape et mer naturlig elvehabitat med mer gunstige oppvekst- og gytemuligheter.

En av Norges mest unike laksebestander

Bleka var opprinnelig en atlantisk laks som ble innestengt i Byglandsfjorden da landet hevet seg etter siste istid. I motsetning til vanlig laks lever bleka hele livet sitt i ferskvann og finnes bare i Byglandsfjorden.

- Bleka er en del av både natur- og kulturarven i Setesdalenog var tidligere kjent som en viktig og god matfisk. Prosjektet har derfor som mål at bestanden på sikt skal kunne vokse seg så stor at det skal være mulig å høste av den, sier Barlaup.

Omfattende, langvarig redningsaksjon

Mot slutten av 1960-tallet var det fare for at bleka skulle bli helt utryddet på grunn av sur nedbør som følge av forurensing og vassdragsreguleringer. Tidlig på 1970-tallet ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon med fangst av stamfisk, som igjen gjorde det mulig å opprettholde bestanden ved å sette ut blekeyngel fra fiskeanlegg.

I 1999 ble det forskningsbaserte Blekeprosjektet satt i gang for å øke den naturlige reproduksjonen. Siden da er det gjort flere og omfattende tiltak som utlegging av gytegrus for å skape gode gyteforhold for fisken, planting av rogn,bedring av vandringsveier, og fra 2021 ble vannet fra Brokke kraftverk kalket for å gi bedre vannkvalitet.

I flere år ble det årlig satt ut 100.000 fiskeyngel og lagt ut rognkasser som inneholdt 100.000 rogn for å styrkeden naturlige reproduksjonen. Videre er fisk merket og det er gjennomført prøvefiske med garn og ruser, elektrisk fiske, og telling av yngel og gytefisk ved snorklingfor å følge bestandsutviklingen.

- Vi har en beredskapsplan for rask respons ved tegn til negativ bestandsutvikling. Den inkluderer årlig vurdering av behov for levende genbank og eventuell gjenopptakelse av kultiveringstiltak, sier Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Å Energi Vannkraft.

Video: Her blir det lagt ut gytegrus i Byglandsfjord

Vannkraftproduksjonen tilpasses gyteperioden

Bleka gyter i desember og da skal prosjektet følge opp grusutleggingen for å undersøke om fisken benytter det utvidede gyteområdet. Det vil gi nyttig kunnskap med tanke på en planlagt større restaurering av gyte- og oppveksthabitatetsør i Byglandsfjorden.

Byglandsfjorden er en del av Otravassdraget hvor det er flere kraftverk. For at ikke gyteområder skal tørke ut på grunn av nedtapping av fjorden, er det innført et miljøstyrt vannstandsregime i fjorden. 

- For å unngå at gytegropene til bleka tørrlegges er reguleringen av vassdraget tilpasset gyteperioden. Det er derfor innført spesielle reguleringsrestriksjoner for vannkraftproduksjonen i desember hvert år, sier David Jan Menger, fagansvarlig miljø i Otra Kraft/Otteraaens Brugseierforening.

Veien videre

NORCE skal på nyåret 2026 levere en rapport med oppsummering av tiltakene de siste fem årene og effekten av dem.

Rapporten skal også inneholde anbefalinger om hva som bør gjøres fremover for at bleka skal kunne klare seg på egenhånd i fremtiden.